Forskningspris til Maria Justo Alonso

Vi gratulerer på det varmeste forsker Maria Justo Alonso med Kronprinshaakons Forskningspris for Astma og Allergi 2023. Den får hun for sitt arbeid hun gjennomførte i doktorgraden sin. 

Prisen ble delt ut onsdag 19.april under Helsedirektoratets konferanse “Allergifrisk” 2023 i Oslo. Maria Justo Alonso’s arbeid har fokusert på måling, overvåking og kontroll av flere inneklimaparametere som er viktige for astma og allergisykdommer. Hovedfokuset for doktorgraden hun forsvarte like før jul 2022 var:  Hva ville det kreve å forbedre både inneklima og energiforbruk ved å implementere low-cost sensorene som overvåker astma- og allergifremkallende forurensninger i tillegg til CO2 og fuktighet for å kontrollere ventilasjonen?

kvinne med blomster og diplom

Maria Justo Alonso mottak Kronprins Haakons Forskningspris 19.april 2023.

Marias PhD-arbeid er tverrfaglig og kombinerer målinger, både i laboratoriet og i feltet, og datamodellering av casestudier ved hjelp av anerkjente simuleringsverktøy. Hun har fremmet samarbeid med personer som jobber med dataanalyse, elektronikk, laboratoriemålinger, helse og energi. Arbeidet hennes har resultert i fem fagfellevurderte artikler og fire konferansepapirer innen dette feltet. Hun planlegger og koordinerer for øyeblikket flere oppfølgingsprosjekter med partnere både på norsk og europeisk nivå.

Bruk av lav-kost sensorer

Maria Justo Alonso forsker på ventilasjon og inneklima i FME ZEN. Foto: Thor Nielsen / NTNU

Hennes arbeid dokumenterer og demonstrerer at den brede befolkningen kan beskyttes mot astma og mange allergier ved bruk av low-cost sensorer (en av de mest avgjørende elementene) for å kontrollere ventilasjonen. Fokuset hennes var på å øke relativ fuktighet om vinteren, redusere eksponering for partikulært materiale (PM2.5) og formaldehyd og VOC samtidig som man bruker så lite energi som mulig for å transportere og tilpasse den tilførte uteluften. Hun har også vist at disse teknologiene kan kombineres med energieffektive strategier, som demand-controlled ventilasjon, resirkulering av returluft og varmegjenvinning.
Siden bruk av lavkostnads IAQ-sensorer er dårlig testet og dokumentert, krevde den første delen av hennes arbeid at alt fra valg, kvalitetssikring, kalibrering, datainnsamling, analyse av data og algoritmer måtte utvikles. Maria sitt forskningsarbeid har også resultert i en ny metodikk for kalibrering av lavkostnads sensorer ved bruk av tidsrekke-data og autokorrelasjon. En slik metodikk muliggjør kalibrering under samme forhold som sensorene vil bli brukt i virkeligheten, og kan brukes for både normale og lavkostnads sensorer. For valg av parametere for å kontrollere ventilasjonen, har hun brukt tidsrekkekorrelasjonsanalyse for å identifisere sammenhenger mellom ulike astma- og allergifremkallende forurensninger, som har bidratt til å bestemme hvilke alternative parametere som skal brukes som styringsparametere for tilførsel av uteluft. Samme metodikk ble tilpasset slik at den også kunne brukes for kontroll av resirkulasjon av ventilasjonsluft. Utvelgelsesprosedyren for relevante astma- og allergifremkallende forurensninger er et gjennombrudd innen kontroll av ventilasjon.

Kilder til astma- og allergiforurensning

Maria Justo Alonso har også samlet inn data om typiske kilder til astma- og allergifremkallende forurensninger i 20 hjemmekontorer og lett etter forklarende variabler som ville gjøre det mulig å redusere eksponeringen for disse forurensningene.
For å håndtere de motstridende kravene om å redusere energiforbruket i ventilasjon og øke IAQ, har hun jobbet med co-simulering mellom Energy+ og CONTAM for å simulere i detalj effekten av ventilasjonskontrollstrategiene på energi og eksponering for astma- og allergiutløsende forurensninger, samt relativ fuktighet og temperaturnivåer. Bruken av forskjellige filtre for å redusere eksponeringen for astma- og allergiutløsende forurensninger har også blitt studert.
Til slutt demonstrerte Maria Justo Alonso også bruken av de nye metodene og ventilasjonskontrollen i en fullskala laboratoriemodell. Fullskala testing og co-simulering av nyutviklet kontroll for demand-controlled ventilasjon er enestående, da begge tillater testing av forskjellige astma- og allergi-relaterte forurensningskilder, yrkesplaner, ventilasjon innendørs og utendørs luftkvalitet og dermed forskjellige kontrollstrategier.

Hun har slev utvikle tog bygd boksene som registrerer lufftofreurensinger. Foto: ALAak.

Maria har arbeidet med å muliggjøre målinger av ellers oversette astma- og allergi-relaterte forurensninger. Hun har brukt Arduinos low-cost sensorer og Raspberry Pi, som er “kule” hardware-produkter som blir mer og mer brukt av nye generasjoner. Hennes foreslåtte masteroppgaver for masterstudenter var alltid blant de mest etterspurte på EPT ved NTNU. Fem studenter skrev sine prosjekt- og masteroppgaver under hennes PhD og alle var veldig fornøyde med å “modernisere” ventilasjonskontrollen og målingen. Hennes resultater kan også tjene som en rollemodell for andre forskere som ønsker å utvikle bruken av moderne sensorteknologi for overvåking av innendørsklima og kontroll av ventilasjonsenergiforbruk i bygninger.
Maria sin forskning er avgjørende for samfunnets helse, velvære og arbeidsprestasjon, spesielt i konteksten av astma- og allergirelaterte sykdommer, siden folk i gjennomsnitt tilbringer 90% av tiden sin innendørs.

Kilde: Nominasjonstekst skrevet av Nathalie Labonnote, SINTEF

Back to all news

OUR PARTNERS

The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) is the host and leads the Centre together with SINTEF community.