Mulighetene ligger foran oss

I oktober 2023 lanserte regjeringen en ny Handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen er vesentlig for å stake ut kursen når fossile energikilder skal fases ut og Norge skal oppnå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

FME ZEN forskningssenteret ga i forkant av handlingsplanen til regjeringen ut en forskningsrapport som peker på at energieffektivisering av bygg kan gi en trippelgevinst for Norge. Studien pekte på at det er mulig å spare hele 13 TWh strøm innen 2030 og 42 TWh strøm innen 2050 på å gjøre eksisterende bygg og nybygg mer energieffektive. 42 TWh tilsvarer en halvering av energibruken i bygningsmassen og innebærer at man kan spare strømproduksjonen til ca. 3 400 store vindmøller. Dersom man klarer å realisere energieffektivisering i et slikt omfang kan energieffektivisering av bygg bidra som Norges største «kraftverk».

En helt sentral del av energieffektivisering er å identifisere og gjøre tiltak som begrenser unødvendig energiforbruk. Dette kan omfatte alt fra å forbedre isolasjonen i bygninger for å redusere varmetap, til å investere i mer energieffektiv teknologi, apparater og utstyr. Ved å gjennomføre slike tiltak kan bygg redusere sitt energiforbruk betydelig, og med det oppnå en vesentlig reduksjon av klimagasser.

Energieffektivisering handler imidlertid ikke bare om å redusere forbruket, men også om å optimalisere bruken av tilgjengelige energiressurser. Dette kan oppnås gjennom en kombinasjon av teknologiske fremskritt, politiske insentiver og generell bevisstgjøring av forbrukerne. I tillegg til å redusere kostnader og miljøpåvirkning, kan energieffektivisering også bidra til å øke energisikkerheten. Ved å diversifisere energiforsyningen og redusere avhengigheten av fossile energikilder, kan nullutslippsområder redusere sårbarheten overfor energiprisvolatilitet og geopolitiske risikoer knyttet til energiforsyning.

Den mest miljøvennlige energien er den som aldri brukes. Energieffektivisering, energiforsyning basert på fornybar energi, samt smart styring av energiflyt i bygg og mellom bygg er en helt vesentlig del av hvordan vi kan oppnå nullutslippsområder. Dette kan FME ZEN forskningssenteret mye om.

Hovedformålet i ZEN-definisjonen er å oppnå nullutslippsområder (nZEN). For å oppnå netto nullutslippsområder gjelder det først å redusere klimagassutslippene mot null og deretter gjøre kompenserende tiltak for de gjenværende utslippene. Reduserende tiltak kan for eksempel være å velge lokalt tilgjengelige materialer med lavere klimagassutslipp, energieffektivisering og valg av fornybare energikilder, tilrettelegge for grønn mobilitet og delingsøkonomi, samt å planlegge plassering og drifting av bygg for varige lave klimagassutslipp. Kompensering kan oppnås gjennom for eksempel lokal fornybar energiproduksjon som kan ta imot overskuddsenergi, karbonlagring eller ombruk og gjenbruk av bygninger og materialer.Top of Form

I et nullutslipps-nabolag er bærekraft og miljøbevissthet integrert i alle aspekter av utformingen og driften. Nullutslipps-nabolag er et fremtidsrettet samfunn hvor beboernes livsstil og daglige aktiviteter bidrar til lave klimagassutslipp. Se for deg et slikt nabolag:

  • Alle bygningene har solcellepaneler for produksjon av strøm og varmepumpe for produksjon av varme. Området har geotermiske energibrønner, og de fornybare energikildene gir mer en nok strøm til både boliger og fellesområder. Overskuddsstrømmen deles mellom byggene, lagres i batterier, eller leveres tilbake til det lokale nettet.
  • Byggene er utformet for optimalisering av energiproduksjon, samt etter passive designprinsipper og de er svært energieffektive. Bygningene har god isolasjon, vinduer som sikrer godt daglysinnslipp og naturlig ventilasjon som reduserer behovet for oppvarming og kjøling, og holder energiforbruket lavt.
  • Kollektivtrafikk og biltrafikken i nabolaget er elektrifisert. Det er bildelingsstasjoner og ladestasjoner for elbiler koblet til byggenes energiproduksjon. Sykkelparkering er lett tilgjengelig. Gater og gangveier er utformet for å fremme sykling og gåing, og offentlig transport går presis, regelmessig og ofte.
  • Nabolaget har grønne parker, hager og fellesområder som felles boltreplasser med rikt og variert biologisk mangfold og et estetisk og helsefremmende miljø. Noen boliger har takhager eller grønne tak og vegger og det oppmuntres til lokal matproduksjon gjennom urbane landbruksinitiativer og felles dyrkingsprosjekter.
  • Avfallshåndteringssystemet er omfattende og inkluderer resirkuleringsmuligheter for papir, plast, glass og organisk avfall. Det oppfordres til å redusere avfallsmengden gjennom gjenbruk og kompostering. Gjenbruksstasjonen og lånestasjoner er sentral i fellesområdene.
  • Nabolaget har smarte målere og infrastruktur for å overvåke og optimalisere energiforbruket. Dette inkluderer intelligent belysning, oppvarmingssystemer og vannforvaltningssystemer som tilpasses beboernes behov og bidrar til å redusere ressursbruk og utslipp. Styringssystemene er prediktive og justeres etter værforhold.
  • Beboerne i nabolaget trives godt og er engasjert i fellesskapets miljøinitiativer og de tar bevisste valg for å redusere sitt eget klimagassavtrykk. Det arrangeres regelmessige workshops, kurs og arrangementer for å fremme bevissthet om bærekraftige livsstil.

Samlet sett spiller nullutslippsområder en viktig rolle i å adressere klimaendringer, bevare miljøet, forbedre helsen og fremme bærekraftig utvikling. Disse områdene representerer et viktig skritt mot en mer bærekraftig og levedyktig fremtid. Kunne du tenke deg å bo i et slikt nabolag?

Vi er nå inne i det siste og avsluttende året av forskningssenterets prosjektperiode og fokus er på oppsummering, konklusjoner og praktisk anvendelse. Arbeidet vårt gjennom disse 8 årene i FME ZEN senteret er avgjørende for å endre praksis og oppnå målet om nullutslippssamfunnet innen 2050.

I sum representerer et nullutslippsamfunn et ambisiøst, men nødvendig skifte mot en mer bærekraftig og motstandsdyktig fremtid. Dette handler om fremtidens Norge – om hvordan vi skal skape verdier, kutte utslipp, leve mer bærekraftig og ta vare på naturen. Mulighetene ligger foran oss!

Tonje V. Frydenluns, styreleder FME ZEN

Back to all news

OUR PARTNERS

The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) is the host and leads the Centre together with SINTEF community.