{"id":9028,"date":"2024-02-27T09:58:54","date_gmt":"2024-02-27T08:58:54","guid":{"rendered":"https:\/\/fmezen.no\/?post_type=news&p=9028"},"modified":"2024-03-15T12:16:52","modified_gmt":"2024-03-15T11:16:52","slug":"betong-med-karbonfangst-realisering-av-soria-moria","status":"publish","type":"news","link":"https:\/\/fmezen.com\/nyheter\/betong-med-karbonfangst-realisering-av-soria-moria\/","title":{"rendered":"Betong med karbonfangst – realisering av Soria Moria"},"content":{"rendered":"

Etter n\u00e6rmere 20 \u00e5rs forskning og utvikling blir Heidelberg Materials i Brevik verdens f\u00f8rste sementfabrikk som produserer sement med karbonfangst og lagring (CCS) fra 2025. Dette er en milep\u00e6l for en klimaversting.<\/strong><\/p>\n

– Vi er selvsagt stolte over \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste som klarer \u00e5 produsere sement med karbonfangst og lagring. Dette vil hele industrien f\u00e5 nytte av, sier Vetle Houg som er b\u00e6rekraftsjef for Heidelberg Materials, som ogs\u00e5 er partner i FME ZEN. – For v\u00e5r fabrikk i Brevik betyr det at vi kutter en betydelig del av egne utslipp, ca. 400 000 tonn i \u00e5ret, som utgj\u00f8r n\u00e6r 50 prosent. Men det gjenst\u00e5r en siste innspurt for \u00e5 f\u00e5 alt klart til produksjon.<\/p>\n

If\u00f8lge CCS Norway st\u00e5r sementindustrien for mellom 5-7 prosent av verdens totale CO\u2082-utslipp. Globalt er Heidelberg Materials verdens nest st\u00f8rste sementprodusent. Det er mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ned utslippene herfra.<\/p>\n

Karbonfangst, ogs\u00e5 kalt CCS, har v\u00e6rt et slags Soria Moria for industrien, et fjernt m\u00e5l langt borte, som det har v\u00e6rt jobbet med \u00e5 n\u00e5 gjennom mange \u00e5r. For Heidelberg Materials i Norge startet planleggingen allerede for nesten 20 \u00e5r siden. S\u00e5 \u00e5 si samtidig som regjeringen Stoltenberg la fram sine planer i 2007 om et forskningsanlegg for rensing av CO\u2082 p\u00e5 Mongstad. Anlegget ble etter hvert et testsenter for verifisering av teknologier for CO\u2082-fangst, og har gjennom \u00e5rene testet og verifisert en rekke fangstl\u00f8sninger.<\/p>\n

\"\"

Det er store dimensjoner n\u00e5r anlegget monteres.<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

Langskip ga finansering
\n<\/strong>– Da Regjeringen lanserte sin \u00abLangskippakke\u00bb i 2020 som skulle bidra til \u00e5 finansiere nye renseteknologil\u00f8sninger, og vi vant oppdraget med \u00e5 utvikle karbonfangst av sementproduksjon, fikk vi endelig et \u00f8konomisk grunnlag til \u00e5 realisere dette. P\u00e5 veien har vi g\u00e5tt gjennom mange steg som har inkludert ulike samarbeid med akademia og industri. I prosessen har det handlet om \u00e5 finne en teknologi som er moden og realiserbar. Og valget falt p\u00e5 flytende amin-teknologien til Aker, som ogs\u00e5 ble testet ut p\u00e5 Mongstad testsenter.<\/p>\n

Det store l\u00f8ftet for Heidelberg Materials n\u00e5 er byggingen av et fangst- og renseanlegg til sementfabrikken. Dette skjer tett inntil og delvis inne i det eksisterende produksjonsanlegget, s\u00e5 utfordringene har v\u00e6rt mange.<\/p>\n

– I 2024 vil vi ferdigstille og ha et teknisk ferdig anlegg p\u00e5 slutten av \u00e5ret og fra 2025 er planene \u00e5 levere den f\u00f8rste CCS-reduserte sementen til markedet. S\u00e5 n\u00e5 siger alvoret inn over oss, medgir Vetle Houg. Om et \u00e5rs tid kommer vi til \u00e5 v\u00e6re den eneste sementfabrikken i verden med karbonfangst fra egen produksjon, som vil gi et solid bidrag til at CO\u2082-utslipp fra betongbruk g\u00e5r ned.<\/p>\n

Eget design
\n<\/strong>Anlegget i Brevik er i tillegg designet for \u00e5 bruke overskuddsvarmen fra produksjonen av sement i renseprosessen, og dette gir ny og viktig innsikt om hvordan man kan gj\u00f8re dette kostnadseffektivt. CO2\u2019en som fanges gjennom prosessen blir komprimert og lagret p\u00e5 16 bars trykk og \u2013 26 grader. S\u00e5 blir det hentet og fraktet til \u00d8ygarden utenfor Bergen hvor det er en mottakssentral som pumper gass gjennom r\u00f8rledningen 110 km ut og 2,6 km under havbunnen der den lagres i sandsteinformasjoner.<\/p>\n

I det store perspektivet vil sement v\u00e6re en viktig bestanddel i byggeindustrien ogs\u00e5 i \u00e5rene fremover, og derfor er det veldig viktig at fabrikken klarer \u00e5 produsere en lavutslippsvariant fra 2025, og at m\u00e5lsetningen om en nullutslippssement fra 2030 lar seg gjennomf\u00f8re.<\/p>\n

Forretningsmodeller og betalingsvilje
\n<\/strong>Utviklingen og forskningen som n\u00e5 resulterer i en metode og anlegg er ikke forsket frem i ZEN, men som partner i FME ZEN \u00f8nsket Heidelberg Materials \u00e5 demonstrere en del andre produkter med lavt klimaavtrykk som de har utviklet.<\/p>\n

\"portrett

Vetle Houg er sjef for b\u00e6rekraft i Heidelberg Materials Brevik.<\/p><\/div>\n

– Dette tenkte vi \u00e5 gj\u00f8re i pilotprosjektene, men av forskjellige \u00e5rsaker s\u00e5 gikk ikke det, sier Kjell Skjeggerud, som er utviklingssjef. Vi har derimot brukt case-ordningen aktivt og har gjennom flere caser\/prosjekter f\u00e5tt god valuta for \u00e5 v\u00e6re med i ZEN. I f\u00f8rste fase har vi g\u00e5tt gjennom CCS produkter for sement og betong med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle forretningsmodeller for finansiering og gjennomf\u00f8ring av CCS produkter. Dette ga oss viktig forst\u00e5else for hvordan vi f.eks. b\u00f8r introdusere produktene i markedet og finne gode finansieringsmodeller.<\/p>\n

To masterstudenter har i tillegg unders\u00f8kt betalingsviljen for de ulike sementproduktene som Heidelberg Materials kan tilby.<\/p>\n

Skjeggerud p\u00e5peker at kunnskapsniv\u00e5et og nettverket innenfor LCA-milj\u00f8et i ZEN har v\u00e6rt veldig viktig for deres deltagelse i sentret.<\/p>\n

 <\/p>\n

Stor oppmerksomhet
\n<\/strong>Houg forteller at det er stor oppmerksomhet rundt prosjektet, b\u00e5de fra sementindustrien globalt og fra mange av konkurrentene, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k. Anlegget er i tillegg et demonstrasjonsprosjekt som inneb\u00e6rer en plikt til \u00e5 dele kunnskap. Det gj\u00f8r bedriften i stort monn.<\/p>\n

– Vi opplever en entusiasme hos konkurrentene v\u00e5re over det som skjer n\u00e5, som jeg synes er ganske unikt. Det gjelder ogs\u00e5 fra andre typer industrier, som jo har utslipp som er vanskelig \u00e5 kutte ellers, og ikke minst fra myndigheter og politikere som ser at dette faktisk er mulig. Det er en l\u00f8sning vi kan f\u00e5 til hvis man tar grep, men det ikke kan v\u00e6re opp til hver enkelt virksomhet \u00e5 f\u00e5 til alene. Det krever samarbeid mellom ulike industrier og med politisk drahjelp for \u00e5 f\u00e5 til. Og i det lange perspektivet er det interessant \u00e5 se hvilken smitteeffekt det som skjer p\u00e5 Breivik har p\u00e5 andre? \u00c9n fabrikk med karbonfangst hjelper jo ikke verden.<\/p>\n

Houg p\u00e5peker at lavutslippsbetong ikke vandrer inn i bransjen av seg selv. Dette m\u00e5 b\u00e5de utbyggere, entrepren\u00f8rer, og statlige etater som st\u00e5r bak store byggverk stille krav om. Industrien m\u00e5 ha ettersp\u00f8rsel for \u00e5 foreta slike enorme investeringer og et teknologil\u00f8ft.<\/p>\n

Viktig prosjekt
\n<\/strong>At lavkarbonbetong vil ha betydning for byggebransjen er det liten tvil om. Sammen med forskere i ZEN g\u00e5r selskapet n\u00e5 gjennom beregningene av klimagassutslipp og -regnskap p\u00e5 eksisterende byggeprosjekter, og ser hvordan de vil bli p\u00e5virket dersom l\u00f8sningene fra Heidelberg Materials hadde v\u00e6rt tilgjengelig da.<\/p>\n

– En annen ting er at ZEN har mange forskjellige partnere. Denne plattformen har resultert i at vi har knyttet flere kontakter i en bredere bit av markedet, spesielt byggherresiden i det offentlige, enn der vi tradisjonelt sett knytter gode kontakter. Dette er selvsagt viktig for oss, ikke minst n\u00e5r vi n\u00e5 skal introduser en ny sementtype, avslutter Vetle Houg.<\/p>\n

Faktarute:<\/strong> Langskip<\/a> er regjeringens satsing p\u00e5 CO\u2082-h\u00e5ndtering og er et fullskala CO\u2082-h\u00e5ndteringsprosjekt med hele verdikjeden. CO\u2082 skal fanges p\u00e5 sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik (tidligere Norcem) og Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg, gj\u00f8res flytende og hentes av skip. Deretter skal den fraktes til et mellomlager i \u00d8ygarden nordvest for Bergen for s\u00e5 \u00e5 pumpes gjennom r\u00f8r ut p\u00e5 sokkelen i Nordsj\u00f8en, hvor den skal lagres trygt 2600 meter under havbunnen.<\/p>\n

NRK har skrevet om de f\u00f8rste karbonfangerne<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":9029,"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0},"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/news\/9028"}],"collection":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/news"}],"about":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/news"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/media\/9029"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9028"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}