Har vurdert to ulike scenarioer
\n<\/strong>I rapporten er to scenarioer vurdert. Det ene f\u00f8lger dagens trender for energibruk i nye og rehabiliterte bygg. Det vil inneb\u00e6re at energibruken samlet sett \u00f8ker med 2 TWh fra 2020 til 2030 og med 4 TWh fra 2020 til 2050. \u00d8kningen skyldes at bygningsmassen vokser, og at et bedret energiniv\u00e5 ikke klarer \u00e5 kompensere for denne veksten.<\/p>\nDet andre scenarioet ser p\u00e5 hva som er realistisk potensial for energieffektivisering, med en ambisi\u00f8s oppgradering av energiniv\u00e5 ved nybygg og rehabilitering, omlegging til den mest energieffektive oppvarmingsteknologien og utstrakt bruk av solceller. I dette scenarioet reduseres samlet levert energi med 13 TWh (15 %) fra 2020 til 2030, og med 40 TWh (48 %) fra 2020 til 2050<\/p>\n
Solstr\u00f8msproduksjonen er p\u00e5 4 TWh i 2030 og 12,5 TWh i 2050. Scenarioet antar optimal bruk av smarte styringssystemer, slik at i 2050 er 10 TWh av solstr\u00f8mmen egenbruk og 2,5 TWh blir eksportert ut p\u00e5 nettet (beregnet p\u00e5 timebasis).<\/p>\n
Dette scenarioet viser at det er et stort og viktig potensial for energisparing i bygningsmassen; det er mulig \u00e5 halvere mengden levert energi til bygningsmassen i 2050 sammenliknet med 2020.<\/p>\n
\u2013 Beregningene i rapporten viser at potensialet ikke vil utl\u00f8ses ved en fortsettelse av dagens virkemidler. Det er behov for \u00e5 innf\u00f8re nye virkemidler for \u00e5 styre utviklingen i \u00f8nsket retning, slik at bygningsmassen kan avlaste energisystemet, sier sjefsr\u00e5dgiver Tor Helge Dokka i Skanska.<\/p>\n
Behov for st\u00f8tte p\u00e5 4\u20135 milliarder per \u00e5r
\n<\/strong>Det er beregnet at totale merkostnader for energitiltakene p\u00e5 b\u00e5de nye og eksisterende bygg for alle bygningskategorier vil ligge p\u00e5 ca. 18 milliarder kroner per \u00e5r. Dette er fordelt med ca. halvparten p\u00e5 sm\u00e5hus og resten p\u00e5 leilighets- og yrkesbygg.<\/p>\nVidere viser beregningene at det er behov for st\u00f8tte p\u00e5 4\u20135 milliarder kroner per \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st potensialet i det mest ambisi\u00f8se scenarioet. St\u00f8ttebel\u00f8pet kan trolig reduseres etter hvert som l\u00f8sninger og teknologi blir bedre og mer kostnadseffektiv.<\/p>\n
\u2013 Dette er et betydelig st\u00f8rre bel\u00f8p enn det som gis i st\u00f8tte til energieffektivisering i dag, men m\u00e5 ses i lys av alternativene vi har for \u00e5 l\u00f8se klimam\u00e5lsetningene Norge har vedtatt og energiunderskuddet vi g\u00e5r mot, forklarer Dokka.<\/p>\n
Foresl\u00e5r fem tiltak
\n<\/strong>Forskerne foresl\u00e5r n\u00e5 fem tiltak som de mener er avgj\u00f8rende for at det beregnede energisparepotensialet skal utl\u00f8ses:<\/p>\n\n- Klare m\u00e5l som er langsiktige, konkrete, forpliktende og etterpr\u00f8vbare, og som f\u00f8lges opp slik at tiltak og virkemidler kan justeres for \u00e5 sikre at m\u00e5lene oppn\u00e5s.<\/li>\n
- Tilskudd som dekker 30\u201335 % av beregnet merkostnad for ambisi\u00f8se tiltakspakker for nye og eksisterende bygg.<\/li>\n
- Gunstige gr\u00f8nne l\u00e5n som finansierer de siste 2\/3 av investeringene, s\u00e6rlig for de med liten til moderat investeringsevne.<\/li>\n
- Samordning av byggeforskrifter (TEK), energimerking (EMS) og Taksonomien slik at de bruker beregningspunktet levert energi eller tilsvarende, og at beregningene gj\u00f8res s\u00e5 realistiske at de kan sammenlignes med m\u00e5lt energibruk.<\/li>\n
- Trinnvis skjerping av krav i teknisk forskrift (TEK) hvert femte \u00e5r.<\/li>\n<\/ul>\n
De foresl\u00e5r ogs\u00e5 fem virkemidler som de anbefaler at myndighetene utreder og vurderer p\u00e5 sikt: en egen forskrift ved rehabilitering av bygg (Rehab-TEK), energiforpliktelser for nettselskapene, netto tariff for bygg med eksport av solstr\u00f8m, nasjonalt og regionalt m\u00e5leverkt\u00f8y for energieffektivisering i bygningsmassen, samt deling av elektrisk energi i energinabolag.<\/p>\n
\u2013 Frigj\u00f8ringen av energi og elektrisitet som vi har beregnet, vil f\u00f8re til langt mindre inngrep i naturen, redusere behovet for nettutbygging betydelig og v\u00e6re en tiln\u00e6rmet konfliktfri l\u00f8sning sammenliknet med mange av alternativene, sier Ann Kristin Kvellheim.<\/p>\n
EBA har bidratt med delfinansiering av studien.<\/p>\n
Annen relatert forskning:<\/p>\n
Reglene m\u00e5 endres for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 energisparing i bygg og omr\u00e5der – SINTEF<\/a><\/p>\nViktig sjanse til \u00e5 spare str\u00f8m glipper n\u00e5r bygg renoveres – SINTEF<\/a><\/p>\nTekst: Kathrine Nitter\/SINTEF<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":8781,"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0},"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/news\/8778"}],"collection":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/news"}],"about":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/news"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/media\/8781"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fmezen.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8778"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}