{"id":8778,"date":"2023-09-25T11:49:40","date_gmt":"2023-09-25T09:49:40","guid":{"rendered":"https:\/\/fmezen.no\/?post_type=news&p=8778"},"modified":"2023-11-30T14:33:03","modified_gmt":"2023-11-30T13:33:03","slug":"energibruken-i-norske-bygg-kan-halveres","status":"publish","type":"news","link":"https:\/\/fmezen.com\/nyheter\/energibruken-i-norske-bygg-kan-halveres\/","title":{"rendered":"Energibruken i norske bygg kan halveres"},"content":{"rendered":"

Det er et enormt potensial for energisparing i bygningsmassen, viser forskning. Bygninger kan spille en sentral rolle i arbeidet med \u00e5 n\u00e5 de nasjonale klimam\u00e5lene.<\/strong><\/p>\n

\"Plen

Powerhouse Kj\u00f8rbo i Sandvika er Norges f\u00f8rste energipositive kontorbygg, og trolig verdens f\u00f8rste rehabilitert til plusshus-niv\u00e5. Etter renoveringen ble energibehovet redusert med mer enn 86 prosent. Foto: Aadland<\/p><\/div>\n

I Energikommisjonens rapport \u00abMer av alt \u2013 raskere\u00bb beskrives et \u00f8kt behov for fornybar energi til elektrifisering av transport og ny industri for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene, og et ambisi\u00f8st m\u00e5l om\u00a0energieffektivisering<\/a>\u00a0i byggsektoren p\u00e5 15\u201320 TWh innen 2030.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u2013 Det er et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningsmassen, men dette potensialet vil ikke utl\u00f8ses \u00abav seg selv\u00bb, sier leder for forskningssenteret FME ZEN, Ann Kristin Kvellheim.<\/p>\n

I studien\u00a0Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050<\/em><\/a> har forskere fra SINTEF og Skanska, gjennom FME ZEN, sett p\u00e5 hvordan m\u00e5let best kan n\u00e5s.<\/p>\n

Har vurdert to ulike scenarioer
\n<\/strong>I rapporten er to scenarioer vurdert. Det ene f\u00f8lger dagens trender for energibruk i nye og rehabiliterte bygg. Det vil inneb\u00e6re at energibruken samlet sett \u00f8ker med 2 TWh fra 2020 til 2030 og med 4 TWh fra 2020 til 2050. \u00d8kningen skyldes at bygningsmassen vokser, og at et bedret energiniv\u00e5 ikke klarer \u00e5 kompensere for denne veksten.<\/p>\n

Det andre scenarioet ser p\u00e5 hva som er realistisk potensial for energieffektivisering, med en ambisi\u00f8s oppgradering av energiniv\u00e5 ved nybygg og rehabilitering, omlegging til den mest energieffektive oppvarmingsteknologien og utstrakt bruk av solceller. I dette scenarioet reduseres samlet levert energi med 13 TWh (15 %) fra 2020 til 2030, og med 40 TWh (48 %) fra 2020 til 2050<\/p>\n

Solstr\u00f8msproduksjonen er p\u00e5 4 TWh i 2030 og 12,5 TWh i 2050. Scenarioet antar optimal bruk av smarte styringssystemer, slik at i 2050 er 10 TWh av solstr\u00f8mmen egenbruk og 2,5 TWh blir eksportert ut p\u00e5 nettet (beregnet p\u00e5 timebasis).<\/p>\n

Dette scenarioet viser at det er et stort og viktig potensial for energisparing i bygningsmassen; det er mulig \u00e5 halvere mengden levert energi til bygningsmassen i 2050 sammenliknet med 2020.<\/p>\n

\u2013 Beregningene i rapporten viser at potensialet ikke vil utl\u00f8ses ved en fortsettelse av dagens virkemidler. Det er behov for \u00e5 innf\u00f8re nye virkemidler for \u00e5 styre utviklingen i \u00f8nsket retning, slik at bygningsmassen kan avlaste energisystemet, sier sjefsr\u00e5dgiver Tor Helge Dokka i Skanska.<\/p>\n

Behov for st\u00f8tte p\u00e5 4\u20135 milliarder per \u00e5r
\n<\/strong>Det er beregnet at totale merkostnader for energitiltakene p\u00e5 b\u00e5de nye og eksisterende bygg for alle bygningskategorier vil ligge p\u00e5 ca. 18 milliarder kroner per \u00e5r. Dette er fordelt med ca. halvparten p\u00e5 sm\u00e5hus og resten p\u00e5 leilighets- og yrkesbygg.<\/p>\n

Videre viser beregningene at det er behov for st\u00f8tte p\u00e5 4\u20135 milliarder kroner per \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st potensialet i det mest ambisi\u00f8se scenarioet. St\u00f8ttebel\u00f8pet kan trolig reduseres etter hvert som l\u00f8sninger og teknologi blir bedre og mer kostnadseffektiv.<\/p>\n

\u2013 Dette er et betydelig st\u00f8rre bel\u00f8p enn det som gis i st\u00f8tte til energieffektivisering i dag, men m\u00e5 ses i lys av alternativene vi har for \u00e5 l\u00f8se klimam\u00e5lsetningene Norge har vedtatt og energiunderskuddet vi g\u00e5r mot, forklarer Dokka.<\/p>\n

Foresl\u00e5r fem tiltak
\n<\/strong>Forskerne foresl\u00e5r n\u00e5 fem tiltak som de mener er avgj\u00f8rende for at det beregnede energisparepotensialet skal utl\u00f8ses:<\/p>\n