Kommunene ønsker krav og et tydelig nasjonalt regelverk

Kommunene har vært aktive partnere i FME ZEN, blant annet i ni pilotprosjekter. Hvilke erfaringer sitter de igjen med? I Bodø hadde de erfart at ting faktisk var enklere å få til enn de trodde. Dette ble diskutert under Byforumdebatten på Sluttkonferansen. 

Tekst: Lisbet Jære, frilanser. 

Espen Kringlen, som er prosjektleder i Bodø kommunene, hadde et forslag til hvordan kommunene kan være pådrivere i før  Staten virkelig kommer på banen.
– Regelverket vil komme på plass før eller siden. Vi jobber med å forberede bransjen på det, og overbevise leverandører om at det er lurt å skjerpe kravene til energieffektivitet og klimagassutslipp allerede nå og at det vil være et konkurransefortrinn, sa Kringlen fra scenen.

– Ja, regelverket henger igjen. Jeg håper det skjer noe raskt her, sa Marianne Langedal, prosjektleder i Trondheim kommune.

Politikerne Eirik Bøe fra Bærum kommune og Lillian Skjærvik fra Elverum var enige i at et tydelig nasjonalt regelverk var viktig å få på plass. Det vil også lette jobben til lokalpolitikerne som vil kreve mer.

Kommuner bringer parter sammen
Hvilken rolle kan kommunen spille?
Langedal mente kommunen kan ha en viktig oppgave med å bringe parter sammen.
– Det er ikke alltid kommunene kan gjøre alt, men vi kan sørge for å bringe for eksempel leverandører og entreprenør sammen når det snakkes om nye forretningsmodeller, akseptabel fordeling av risiko og fortjeneste.

Kommunen kan også være med på å bygge kompetanse blant politikere slik at de kan bli bedre i stand til å ta gode valg.
– Problemet er ikke mangelen på ambisiøse mål, utfordringen er gjennomføringen og prioriteringen når den ene gode hensikten slår den andre i hjel. Mye handler om bruk av arealer, skal en ta vare på naturen eller bygge ut? Vi trenger politikere som er godt informert om konsekvensene.

Mangler god risikoforståelse
Kringelen snakket om at en utfordring er at risikoforståelsen ikke alltid stemmer med virkeligheten. Hva er vanskelig, og hva er lett å få til? For eksempel trodde de elektrifiseringen av varmeanlegg skulle by på vanskeligheter, mens det viste seg å være lett å få til.

For å dele informasjon og kunnskap, og få klarhet i hvor utfordringene og mulighetene ligger, har Bodø kommunen et kompetanseforum en gang i måneden som samler aktører i byggebransjen. – Det er populært, og jeg kan anbefale andre kommuner å gjøre det samme.

Trenger gulerøtter
– Hva mangler vi? Det var et av spørsmålene Aakervik stilte.

– Statlig regelverk som setter krav. Det er noe alle sier. Det er kjempekrevende å få til omstilling uten dette. Vi  må ha et opplegg som er nasjonalt, svarte Eirik Bøe, leder av klimautvalget i Bærum kommune, kontant.

–  Ja til nasjonale krav. Trondheim er en av disse 112 byene i Europa som skal være klimanøytrale innen 2030, men ingen vinner på det om det bare er oss. Her er det ikke viktigst å være best i klassen. Vi trenger en storstilt omstilling over hele landet. Vi må dele kompetanse, hvordan oppskalere gode prosjekter og initiativ for å finne løsninger, sa Langedal.

– Et regelverk vil også generere data. Og det er noe vi virkelig trenger for å vite hvor vi står, og hvor vi skal hen, la Bøe til.

 

 

Ordfører Lillian Skjærvik i Elverum kommune, snakket om at strenge krav, lover og regler er en ting, men det trengs også noen gulerøtter. Elverum er en av de kommunene som har jobbet tettest med FME ZEN i prosjektet Ydalir.

– Vi trenger muligheter for grønne lån, og mer støtte fra Enova til tiltak. Og skal unge komme seg inn på boligmarkedet og bo i lavutslippsområder, trenger de en håndsrekning.

– Det var mye enklere enn vi trodde
Både Skjærvik og Langeland snakket om nytten de hadde hatt av kompetansebyggingen blant ansatte ved å samarbeide med FME ZEN.

Og kanskje er det ikke så vanskelig som det ser ut til? Det hadde Kringlen og Bodø kommune erfart.

– Mange av pilotprosjektene virket vanskelige i begynnelsen. Men når vi begynte så var det ikke så vanskelig likevel, de teknologiske løsningene var bedre og det var mindre dyrt. Det var enklere enn vi trodde.

Et viktig spørsmål å stille seg når en driver med enkeltprosjekter er: Hva gjør vi om vi faktisk lykkes?

– Jeg er enig i dette. Og en annen erfaring vi har gjort oss er hvor viktig det er at forskerne klarer å formidle forskningen på en slik måte at det blir gjenkjennelig for kommunene og mulig å sette det ut i praksis, sa Bøe.

 

Back to all news