FME ZEN konferansen oppsummert.

Åtte år med forskning i FME ZEN har resultert i at Norge for første gang har fått et rammeverk for hvordan det kan planlegges for nullutslipp i hele områder, ikke bare for bygg. Smakebiter fra forskning og eksempler på hva vi har lært ble presentert på senterets sluttkonferanse.

Erling Sande, statsråd i Kommunal- og distrikts departementet, åpnet FME ZENs konferanse «Nullutslippsområder– fra ide til virkelighet fredag 27. september.

– Arbeidet i FME ZEN er veldig verdifullt, det bringer oss nærmere målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Det har kommet mange viktige prosjekter ut av senteret som kan brukes som forbilder for næringen, sa Sande.

Hva er et ZEN-prosjekt?
66 Zen-rapporter er nå publisert etter åtte års forskning, og de finnes her.
Professor ved NTNU og arbeidspakkeleder i FME ZEN, Helge Brattebø og forsker i SINTEF, Marianne Kjendseth Wiik, snakket om hva som skal til for å nå et nullutslippsområde.

Gode og nøyaktige beskrivelser av dette finnes de to av de ferskeste rapportene, ZEN definisjonsrapport om nullutslipp i smarte byer, og veileder for ZEN-pilotområder, viktige.

– ZEN Definisjonsrapporten beskriver med en presis tekst hva vi mener med et nullutslippsområde, sa Brattebø. Han forklarte at et ZEN-prosjekt skal utformes med sikte på null klimagassutslipp når bygninger, infrastruktur og mobilitet regnes inn. Siden dette i praksis er umulig, må prosjektet kompensere ved å for eksempel eksportere overskudd av lokal produsert energi.

Seks kriterier for kvalitet: Fra nullklimagassutslipp til god arealbruk
I tillegg til null klimagassutslipp skal et ZEN-prosjekt skal også ha høy energieffektivitet og høy andel ny fornybar energi, og det skal ha smart styring av energiflyt for å sikre fleksibilitet og redusert krav til effekt og varmekapasitet.

Så er det krav til løsninger for bærekraftig transport, med lave utslipp og tilgjengelighet for myke trafikanter og offentlig kommunikasjon.

Det er krav til økonomisk bærekraft og lave livsløpskostnader

Og til sist må et nullutslippsområde sikre god byform og arealbruk, slik at det er attraktivt å bo der og at det stimulerer til bærekraftig atferd.

– Dette betyr at vi har i alt 6 ulike kvalitetskategorier, eller kategorier ytelse for et ZEN-prosjekt, sa Brattebø.

Hvordan gjøre dette? Ny prosessrapport forklarer
En viktig rapport som står på trappene for å publiseres, er ZEN Prosessrapport som forteller hvordan folk kan planlegge et nullutslippsområde. Den beskrive hvilke aktiviteter det bør tas hensyn til i de ulike prosjektfasene, fra planlegging, implementering og bruksfasen.

– Prosessveilederen er rettet mot prosjekteiere, planmyndigheter, private og offentlige eiendomsutviklere og rådgivere, og er knyttet opp mot planhierarkiet for et utbyggingsprosjekt, Plan- og bygningsloven og Energiloven, sa Kjendseth Wiik.

Den viser også hvordan de 42 nøkkelindikatorene som beskrives i ZEN-definisjonen bør kobles opp til de ulike stegene i prosjektfasen.

– Jo senere i planprosessen de vurderes desto mer vanskelig kan det være å oppnå målet. Her er det viktig med klare ambisjoner forankret oversiktlige prosesser og godt samarbeid, sa Kjendseth Wiik.

Er det lønnsomt å halvere energibruken?

– Strømnettet er fullt. Men bygg kan frigjøre effektkapasitet i nettet og bidra til å vi kan få nye grønne mobilitetsløsninger, sa Tor Helge Dokka, sjefsforsker i Skanska. Han snakket hva som skal til for å halvere energiutslippet i bygningsmassen.

– Det er i grunnen ikke så vanskelig å få det til, det viser ZEN rapport 50; Energipotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050. Hva koster det å halvere energibruken i bygningsmassen?

Han snakket om muligheten for å frigjøre 13 TWH timer innen 2030, noe som tilsvarer rundt 1100 vindmøller og 13 ganger Storheia vindpark. Dette kan økes til 42 THW i 2050.
Innskjerping av krav til nybygg er et viktig moment.

Dokka viste fram et skjema over hvor mye merkostnader ulik grad av energirehabilitering krever.
For eksempel så vil energirehabilitering på nivå 3 gi en besparelse på ca. 60 %, og tilsvarer det EU kaller «deep renovation» Merkostnaden er regnet til å ligge på 1520 kr per kvadratmeter, og uten noe form for støtte vil det ta 11,5 år før energirehabiliteringen vil lønne seg.

– Vi har et stort potensial for energieffektivisering i bygningsmassen – det er mulig å halvere levert energi fra 2020 til 2050. Potensialet utløses ikke av seg selv. Det er behov for tiltak og virkemidler som innføres raskt med som strengere krav og støtte på 4 til 5 milliarder per år.

Til sammenligning var strømstøtten 2022 på 32 milliarder, nevnte Dokka.

– Det finnes enkle løsninger
Forsker ved SINTEF Community, Harald Taxt Walnum, snakket om hvordan forenklet tidsbasert styring kan brukes for å utnytte bygningens energifleksibilitet.

– Det finnes relativt enkle løsninger som kan få ned både kostander og energibruk ganske drastisk, sa Walnum.

Han viste til at i et eldre kontorbygg fra 60-tallet i Børrestuveien i Forskningsparken, hadde de ved relativt enkle grep klart å få ned energibruk og kostnader med en tredjedel.

I FME ZEN har smart styring gått fra simulering til virkelighet. Vi har vist hvordan vi kan bruke byggs termiske laster til å flytte energibruk. Prediktiv styring har potensial for å levere både fleksibilitet og energibesparelse, var blant konklusjonene.

Lønner seg på lang sikt
Også Stian Bache, forsker ved SINTEF Energi og førsteamanuensis ved NTNU,
viste fram modeller for kostander og reduksjon av klimagass. I Trondheim hadde for eksempel case studier ved skole, idrettshall og rehabiliteringssenter vist merkostnader på 5, 6 prosent ved 30 prosent reduksjon av utslipp.

– Det er høyere investeringskostnader, men lavere driftskostnader viser hvordan investeringer fører til lønnsomhet på lang sikt. Det er mer om lønnsomhet i våre publikasjoner, sa Bache og viste til publikasjonen Merkostnader ved Zen,  Who should own the PV? Assessment of ownership structures for local energy production in zero emission neighbourhoods, i tillegg til ZEN-rapport 50, om halveringen av enerbruk i bygninger, som også Dokka snakket om.

Hva har vi lært?
Fire Policy brief som oppsummerer forskningen på klimagassberegninger, energi, ventilasjon og hvordan gjennomføre en vellykket omstilling ble lagt fram, og kan leses her

Helge Brattebø snakket om hvordan bruke klimagassberegninger for å nå målene og hva har vi lært etter åtte år? Han pekte på flere utfordringer, og minte på om at EUs reviderte bygningsenergidirektiv (EPBD 2014:1275) setter nye krav Norge snarest mulig bør tilpasse seg til.

– Viktigst er at dagens regelverk gir for svake insentiver til offensive løsninger i utbyggingsprosjekter som sikter mot lave utslipp. TEK17 Krever bare at beregninger skal utføres, mens det trengs krav til utslippsnivå, sa Brattebø.

Åse Lekang Sørensen, seniorforsker i SINTEF Community, snakket om hvordan bygg og områder kan bidra til energifleksibilitet.
– For eiere og utviklere av næringsbygg og boliger anbefales å etterspørre og ta i bruk dagens styringsløsninger for fleksibilitet. Vi anbefaler også å teste lite utprøvde styringsløsninger, gjerne i samarbeid med forskere.

Og hva med ventilasjon? Her kom Maria Alonso, seniorforsker ved SINTEF Community og Lauent Georges, professor ved NTNU, med flere anbefalinger. Blant annet om  byggeforskriften bør anbefale å bruke måling av andre luftkvalitetsparametere for å sikre god luftkvalitet i stedet for kun å fokusere på luftmengder.

– Forsking in FME ZEN viser at energisparepotensialet i den norske bygningsmassen er på hele 40TWh innen 2050. Å sette søkelys på områder i stedet for enkeltbygg gir mulighet til bedre utnyttelse av ressursene, gjennom dele- og fellesløsninger, storskala innkjøp med mere, sa Inger Andersen, professor ved NTNU. Hun snakket om det store spørsmålet; hvordan gå fra pilotprosjekt til allemannseie?

Back to all news